Darwinismen og naturlig utvalg

(oppsamlet fra bloggen om emnet fra: 'Darwin 200 år'; 'Guds bøddel', 'Darwins doubt', 'Signature in the cell')

Tradisjonell darwinisme mener å kunne forklare 'nesten alt' i biologien ved kun to forklaringsmekanismer: a) naturlig utvalg(seleksjon) og b) tilfeldige mutasjoner (tilfeldig støy og kopieringsfeil). Det positive bidraget til Darwin er at han påpekte en viktig prosess som skjer innenfor en artspopulasjon, i et miljø hvor det er begrensede ressurser til rådighet. Da vil det naturlig utvalg (seleksjon) favorisere individer som er best tilpasset miljøet på bekostning av de individer som er dårligere tilpasset. Denne favoriseringen kan gå på at en lettere får tak i mat, kan unnslippe eller forsvare seg mot fiender. Sist men ikke minst at en lettere kan formere seg og bringe gunstige egenskaper videre til neste generasjon. De egenskapene som gjorde at en var bedre tilpasset et bestemt miljø enn de som ikke besatt disse egenskapene.

I et brev til Charles Darwin skriver Joseph Hooker bl.a: 'I det øyeblikk de holder på at Naturlig seleksjon kan ..skape en egenskap, vil hele deres tese styrte til jorden. Loven om at 'like ikke skaper like' ligger til grunn, og den er like uutgrunnelig som livet selv. Det er det Lyell og jag føler at de har unnlatt å viderebringe med overbevisning over for oss og resten av offentligheten.. De gjør Naturlig seleksjon til en 'uventet hjelper'. ..de synes unnlate å dvele ved de faktiske omstendigheter vedrørende uendelig, uopphørlig variasjon. Dine åtte barn er i virkeligheten helt ulike, hvordan kan det være?...

Langt de fleste dominante mutasjoner er skadelige. Over tid går det greit å bli kvitt dominante mutasjoner. I slike tilfeller pleier en si at det naturlige utvalg har en 'konserverende effekt'. Det innebærer at det naturlige utvalg beskytter populasjonen mot å bli infisert av en negativ mutasjon. Men det er aldri snakk om at naturlig utvalg bringer noe nytt inn i populasjonen. Den konserverende effekten er en bivirkning av at de skadelige dominante mutasjonene velges bort. Det naturlige utvalg innenfor et miljø og en art var en innsikt som Charles Darwin prøvde bringe videre. Dessverre har denne innsikten blitt overskygget av mye annen støy (ideologi), som raskt ble importert i 'læren'. Darwins bidrag til biologien er hele tiden blitt kompromittert ved at denne kunnskapen er sauset sammen med ideologiske fordommer:

Sitat fra Dawkins 'The selfish gene': "Darwins teori om evolusjon ved naturlig utvalg er tilfredsstillende fordi den viser oss en måte hvor enkelhet kunne forvandles til kompleksitet, hvor uordnede atomer kunne gruppere seg i form av mer og mer kompliserte mønstre, inntil de endte opp med å framstille mennesker." Sett på bakgrunn av resonnementet ovenfor, finnes det ikke mye snev av troverdighet her. Ved å vrake ting skal en liksom oppnå at vakker kompleksitet oppstår av seg selv. At vi mennesker skal oppstå som resultat av slik uendelighet av vraking, virker mer som 'vrakgods' på oss.

Men hva skal en eller hjelpe seg med? Når en står overfor livet i dets rikdom og fylde, og eneste middel en har for å forstå det er reduksjon. En er pent nødt til å innbille seg at en forstår livet ved å kassere ting. Men om en reduserer livet, er det ikke livet en forstår. En bare fjerner og tabubelegger de virkelige årsakene. Og en bidrar til å fjerne essensen i informasjonsbegrepet. En må nesten forsøke redusere informasjonsbegrepet til noe materielt, om en vil hindre at noen årsak kan komme ovenfra. Konsekvensen blir at en bryter ned allmuens sunne fornuft under dekke av å være visere enn allmuen. Det får også den rare konsekvensen at resultatet kan bli bedre enn forutsetningene.

Det naturlige utvalg som årsak

Det er lov å prøve seg. Men det å tro at en forstår noe er ikke ensbetydende med at en faktisk gjør det. Men en skjønner knapt årsakene ved bare naturlig utvalg. Det naturlige utvalg har bare et trikk til rådighet: ' Å… velge bort ting.' Det naturlige utvalgs repertoar kan sammenlignes med trubaduren Paul Simons 'One Trick Pony'. Denne ponnien hadde kun ett trick til rådighet der den reiste rundt og viste seg fram. Dermed nådde den ikke den store populariteten, men det naturlige utvalg har blitt den store vinneren! Om det ikke hjelper oss å forstå naturen, så har det i hvert fall hjulpet darwinismen å bli vinneren så langt. Men det kan snu! Tricket til ponnien var sikkert mer avansert enn det naturlige utvalg kan varte opp med.

Darwinister har laget sin egen seleksjons-liturgi der følgende trosbekjennelse framføres: 'Denne egenskapen (seleksjon) utviklet seg fordi det var gunstig for overlevelse'. I NRKs naturprogram på TV, ble ordet overlevelse på brukt på en spesiell måte: 'overlevelse i form av seier i konkurransen om økologiske nisjer'. I følge darwinismen må alltid seleksjonen være årsak til spesielle egenskaper hos en art. Men la oss se litt grundigere på dette. Det kan faktisk finnes andre og flere muligheter: i) En annen og dypere årsak kan ligge bak det naturlige utvalg. ii) Det naturlige utvalg kan være en virkning i stedet for en årsak. iii) Det naturlige utvalg er verken en årsak eller en virkning.

Vi vet at recessive gener ofte er den dypere og egentlige årsak bak fenomener, som kan se ut som resultat av det naturlige utvalg. Det naturlige utvalg kan lokke fram egenskaper som ligger godt gjemt i artens arvestoff. Det naturlige utvalg er heller ingen årsak til å overvinne i konkurransen om økologiske nisjer. Det er heller motsatt: Det er konkurransen om begrensede goder, som er den bakenforliggende årsaken. Og det naturlige utvalg er virkningen av denne årsaken. For å fylle økologiske nisjer er det et annet prinsipp som gjelder: 'førstemann til mølla, er den som får male først'. Det er først når konkurransen tetner seg til at det naturlige utvalg trår i kraft. Det naturlige utvalg er heller ikke årsak til livets opprinnelse. Der måtte det noe kvalitativt nytt til.

Destruktive krefter som ikke kan skape

Så kan en alltids undres hvorfor darwinismen har så lite konkret å bidra med, når det er kriser i naturen (f.eks. bi-døden). Etter vår mening er det fordi darwinismen er en tankeflukt. En akrobatisk øvelse i å tenke i strid med virkeligheten.

Darwinismens såkalte mekanismer snur tingene fullstendig på hodet når det gjelder byggende kontra destruktive krefter i tilværelsen:Så kan en alltids undres hvorfor darwinismen har så lite konkret å bidra med, når det er kriser i naturen (f.eks. bi-døden). Etter vår mening er det fordi darwinismen er en tankeflukt. En akrobatisk øvelse i å tenke i strid med virkeligheten. Darwinismens såkalte mekanismer snur tingene fullstendig på hodet når det gjelder byggende kontra destruktive krefter i tilværelsen:

Det er en merkelig retorikk som gjør seg gjeldende omkring naturlig utvalg. Når naturlig seleksjon påstås å bringe egenskaper inn i en populasjon, skyldes det som nevnt recessive egenskaper i populasjonen. Når egenskaper i populasjonen kommer for langt på grunn av seleksjon, kan det bare gå én vei: ut av populasjonen. Endelig tar det naturlige utvalg fokus vekk fra overlevelse og flytter det over til en fiktiv perfeksjonisme, mens selve livet reduseres til noe en 'tar for gitt'.

Naturlig utvalg er 'borgerkrig', et dødsprinisipp. Det går ut på at de som ikke klarer å hevde seg i konkurransen i det aktuelle miljøet, blir valgt bort. En nedbrytende kraft som er i stand til å ensrette og gradvis redusere det rike mangfold som naturen er utrustet med. Så hjelper det lite om det finnes andre krefter som kan gjøre dette enda raskere. Darwinister tror at all levedyktighet er blitt til, ved at mange individer er dødd på grunn av seleksjon.

Det naturlige utvalgs regi på livets scene er sammenlignbart med enhver annen regi, hvor en foretar utvalg til bruk på en scene. En velger bort det som ikke skal være med, så overlater en scenen til materialet som blir igjen. En analogi er Pål Bang Hansen, tidligere filmguru i NRK. Han pleide innlede med å si: 'Nå skal vi presentere et utvalg av påskens nye filmer.' Han har valgt bort mange filmer, ut fra sine preferanser. Hensikten er å gi plass til de få som kan presenteres innenfor en begrenset tidsramme. Det er ikke slik at Pål Bang-Hansens utvalg, er den egentlige årsak til de filmene som presenteres. Det at filmene var produsert og klare for visning var den bakenforliggende årsaken. Et eks. til: Kaldpressing er beste metode for å lage olivenolje med høy kvalitet. Om resultatet blir bedre enn ved varmebehandling, kan en lett tilskrive kaldpressingen som årsak til den bra kvaliteten. Men den tilførte ikke oljen noen egenskaper frukten ikke hadde i utgangspunktet. En slik overtro på en metode, ligner den darwinister legger for dagen i forhold til naturlig utvalg.

Men det virker fortsatt som darwinister vil ha oss til å tro at: 'Naturlig utvalg er en dominerende faktor m.h.t. utforming av det biologiske livs mangfold,' slik professor Stig W. Omholt uttrykte det (Stenseth & Lie 1984, s177) Omholt ønsket sikkert påpeke at naturlig utvalg er ansvarlig for at de genfrekvensene vi observerer i naturlige populasjoner er slik de er. Men det er ikke det samme som mangfold. Mangfoldet påvirkes negativt av det naturlige utvalg, ved at genetiske egenskaper dør ut fortere enn om seleksjonen ikke hadde vært virksom. Sitatet ovenfor hadde vært bedre tilpasset virkeligheten om ordet 'mangfold' hadde vært byttet ut med 'begrensning'. Det er heller slik at naturlig utvalg er mangfoldets fiende enn dets kilde. Dette er et eksempel på at i darwinismen er en fornøyd med overflatiske spekulasjoner, i stedet for å gå i dybden etter forklaringer. En skulle tro nye egenskaper ble utviklet på grunn av seleksjon, slik de snakker. Men naturlig utvalg virker alltid på egenskaper som allerede er tilstede.

Det er imidlertid en dypereliggende grunn til at det kan virke som nye egenskaper dukker opp via naturlig utvalg, og det er at mange genetiske egenskaper er recessive: "recessiv" kommer fra latin og betyr "vikende". Recessive gener er gener som er vikende i forhold til dominante gener. Dominante gener kommer til uttrykk om de er arvet bare fra en av de biologiske foreldrene. Recessivt virkende gener må arves fra begge foreldre for at de skal komme til uttrykk. Et velkjent eksempel er at gener for brune øyne er dominante, og at gener for blå øyne er recessive.

Likevel kan det naturlige utvalg være viktig for å ivareta et gitt mangfold i en populasjon, innenfor en art. Om ulike laksestammer kommer fra et felles opphav med rik genetikk, så kan denne utvikle seg av tre ulike grunner: 1) Ved det naturlige utvalg 2) Ved tilfeldig genetisk drift 3) Ved tilfeldige mutasjoner. Det siste kan vi se bort fra her, da de er av marginal betydning. Naturlig utvalg er den av de to andre som er minst skadelig for mangfoldet. Det er to ting som er viktige for at naturlig utvalg ikke skal bli spolert av tilfeldig genetisk drift: i) De lokale populasjonene må være store nok til at genetisk drift ikke betyr for mye ii) De lokale forholdene må være stabile nok til at det naturlige utvalg kan få virke under tilnærmet konstante betingelser. Det naturlige utvalget har en kobling til de lokale forholdene, mens det ikke gjelder den tilfeldige genetiske driften.

Å sammenligne naturlig utvalg med tilfeldig genetisk drift blir omtrent som å sammenligne en bred sakteflytende flod med en elv som går i et bratt fossestryk. Sammenlignet med fossefallet kan elven betraktes som en horisontal strømning. Men derav kan en ikke slutte at den strømmer svakt oppover! Tyngdekraften gjelder i virkelighetens verden. I den darwinistiske verden hevdes at mangfoldet øker på grunn av naturlig utvalg. Det er i beste fall sammenlignet med hva mangfoldet ville ha gjort ved tilfeldig genetisk drift. Dermed kan det med en viss rett hevdes at naturlig utvalg virker konserverende. Om en opplever darwinistisk lovprisning av seleksjon, kan en huske at om den ikke forklarer naturen, så forklarer den darwinismens hegemoni. Og det holder i massevis ser det ut til.

Liv bygger på algoritmer

Livets algoritmer kommer fra liv. Dødens algoritmer eksisterer ikke. Darwinismens to hovedprinsipper er ikke algoritmiske i noen annen grad enn at de bryter ned algoritmer eller fjerner dem helt. Tilfeldige mutasjoner bryter ned livets algoritmer fra innsiden. Naturlig utvalg virker inn fra miljøet, og fjerner helt de algoritmene som ikke lykkes i konkurransen. Darwinismen i svakt modernisert utgave prøver å utgi både mutasjoner og naturlig utvalg for å være algoritmiske mekanismer. Disse tankene kan komme i to varianter, men begge er overflatiske:

Alt. 1: "Mutasjoner og naturlig utvalg er hver for seg algoritmiske prosesser." Alt. 2: "Mutasjoner og naturlig utvalg er ikke nødvendigvis algoritmiske prosesser hver for seg, men til sammen er de det."

For å tilbakevise at naturlig utvalg og mutasjoner er algoritmiske, kan vi ta utgangspunkt i noe som vitenskapsmenn i dag er enige om: Arvestoffet til en organisme formulerer algoritmer. En enkelt, tilfeldig mutasjon kan aldri danne noen algoritme. Hver mutasjon må forholde seg til de genetiske algoritmene som eksisterer fra tidligere. Når mutasjonen er tilfeldig, vil den ikke normalt passe inn i etablerte algoritmer. Det mutasjonen gjør, er å ødelegge ett av elementene i en virksom algoritme. Ødeleggelse av en algoritme, er ingen algoritme. Derfor er tilfeldige mutasjoner ikke-algoritmiske. Det kan begrunnes matematisk ved Chaitins algoritmiske tilfeldighetsbegrep.

Naturlig utvalg er ikke algoritmisk. Det skyldes at det er omgivelsene som foretar utvalget på hvert individ. Utvalget foretas ikke av individet selv, med sine egne genetiske algoritmer. Naturlig utvalg handler om hvorvidt individet med sin gitte genetikk, klarer å hevde seg, overleve og formere seg i det gitt miljøet. Individet og dets gener, feller ingen dom i egen sak. Denne dommen felles alltid i en farlig verden, der ute. Som en parallell bildehistorie kan vi nevne historien om myrsnipa.

Bilde: Eks. på digital algoritme-omsatt i program

Denne historien viser at det ikke er egne gener som avgjør naturlig utvalg. Selv om det naturlig utvalg til tider er nådeløst, er det ikke algoritmisk. Til alt. 2 om at mutasjoner og naturlig utvalg til sammen skulle være algoritmiske, er flg. å si: Det ville i så fall si at mutasjoner utgjør formuleringsnivået for algoritmen, mens naturlig utvalg utgjør handlingsalternativet for den. Selv om det kan høres fint ut, blir det like meningsløst logisk som om en skulle spille sjakk med ludo-regler. Handlingsnivået for genetikken er individet og alle livsprosessene i individets kropp. Det naturlige utvalg handler utelukkende om omgivelsene og deres respons på individet. Seleksjon som prosess har ingenting å gjøre med iverksettelse av den genetiske algoritmen til et gitt individ.

Utvalg uten hensikt

Richard Dawkins har prøvd å la det naturlige utvalg tre inn til erstatning for algoritmebegrepet. Men det naturlig utvalg er ikke-algoritmisk og er følgelig en avsporing i stedet for en erstatning. Dawkins prøver basere sine 'beviser' bl.a. på et dataspill hvor mener å kunne vise hvordan orden blir til av kaos ved mutasjoner og naturlig utvalg. Han starter med den meningsløse bokstav-kombinasjonen:

- WDLM NTL DTJBK WIRZREZLMQ CO P, som han mener å omskape til høyverdig litteratur i løpet av 41 'generasjoner'. I hver generasjon gjør han en tilfeldig endring av en bokstav, og tester hvor nær han er kommet den setningen han skal til: METHINKS IT IS LIKE A WEASEL. Ut fra resultatet enten beholder eller forkaster han den siste versjonen. Det kjennetegner jo naturlig utvalg at en beholder det beste, når en skal mellom den gamle og den nye setningen. MEN Dawkins smugler inn all informasjonen selv, ved å sette opp Hamlet setningen som en målskive, og avgjøre framskritt i forhold til avvik i forhold til den. I stedet for å illustrere effekten ved naturlig utvalg, gjør han følgende:

i) Han illustrerer at liv må ha vært forhåndsprogrammert og brakt inn i systemet
ii) Han illustrerer at naturlig utvalg alltid snylter på eksisterende orden
iii) Han illustrerer at mutasjoner ikke skaper informasjon, Mutasjoner kan ikke bringe oss nærmere et mål med mindre dette målet er gitt på forhånd.
iv) Han illustrerer at biologisk orden ikke følger av død natur
v) Han illustrerer at livet ikke kan være resultat av en tilfeldig prosess

Oppsummert om Dawkins: han prøvde vise at livet har tilfeldig opphav og tilfeldig målsetting. Han oppnådde å vise at livet har ikke-tilfeldig opphav og ikke-tilfeldig målsetting. Det pussige er at berømmelse ble bygd på et bokprosjekt som grunnstøter så kraftig i ett av de første kapitlene. Men ofte er darwinister ikke i stand til å se at de jukser, for det finnes få korrektiv i deres omgivelser.

Hva med biokjemi?

Det er gjort forsøk på å benytte kjemiske bindinger som forklaringsmodelll. Men dette tilbakevises av Hubert Yockey, forfatter av 'Information Theory and Biology' sier rett ut: 'den gentiske tekst er ikke generert av kjemisk binding som finnes mellom molekylene.' 'Prebiotisk evolusjon' er anført av noen. Men Theodosius Dobzhansky sier: 'Prebiotisk evolusjon er -alene i sammensetningen av ord, selvmotsigende.' Ord som molekylærevolusjon forutsetter at vi har det til rådighet, som vi forsøker forklare: Den replikasjon som det alene gir mening å tale om at naturlig utvalg skulle ha en virkning på. James Clerk Maxvell hadde så tidlig som i 1873 observert at atomer besto av identiske partikler, hvis egenskaper ikke blir forandret ved naturlig seleksjon.

Naturlig utvalg synes være uegnet til å danne ny informasjon, fordi den blir virksom etter ny funksjonell informasjon er dannet. Naturlig utvalg kan favorisere noen proteiner eller gener, men bare etter de utfører en funksjon. Uten funksjonelle kriterier til å lete i umåtelige store utfallsrom av tenkelige sekvenser, synes tilfeldig variasjon ute av stand til å produsere kvalitativt ny, meningfull informasjon innen endelige tidsrammer. I tillegg til neo-darwinismen gjelder årsaks-utilstrekkeligheten også kjemisk evolusjon, puncutated equilibrium, teorier om selvorganisering etc.

Bedre enn originalen?

Det må være et filosofisk og logisk problem for darwinismen at alle deres forklaringer er fattigere enn fenomenene de skal forklare. Naturlig utvalg er en 'årsak' som kommer nedenfra, fordi den prøver forklare ting bare ved å velge bort egenskaper fra bestående mangfold. Ved stadig reduksjon blir uvegerlig noe borte underveis. For kunst og musikk kan det medvirke til at en tror at verket er rikere enn kunstnerens sinn, eller rikere enn fargesammensetningene til rådighet på paletten. En kan innbille seg at komposisjonen holder et høyere musikalsk nivå enn komponisten. En tror maleriet blir vakrere enn forestillingen kunstneren hadde i sitt hode, da han laget det. Denne tankegangen har et filosofisk forklaringsproblem: Noe framstilles uten fullverdig årsak, -hvor kommer 'resten' fra?

Livets opphav

Hvis naturlig seleksjon virker på muterende replikatorer, må stå klart for enhver at 'pre-biologisk' naturlig utvalg er et begrep som motsier seg selv. Ikke desto mindre brukes nå termen 'molekylærevolusjon' vidt og bredt, om den levende celles tilblivelse. Nå dekker termen 'evolusjon' også hvordan dette er oppstått, og den neodarwinistiske tese som sier at naturlig seleksjon virker på bakgrunn av variasjoner som følge av mutasjoner, genetisk drift osv.

Det kan være lett å glemme for noen at naturlig seleksjon er ikke en kreativ prosess, det er en utryddelsesprosess, som virker på allerede bestående avkom. Ordet seleksjon bør henlede oppmerksomheten på det forholdet: Seleksjon foregår på det allerede eksisterende materiale. Den kan forklare 'survival of the fittest', men ikke the 'arrival of the fittest'. Dette bekreftes av evolusjonister som Patterson og Müller (EvoDevo). Det skapende aspekt ved naturlig seleksjon glimrer med sitt fravær. R. Dawkins har fått med seg at tilfeldige mutasjoner alene ville ha trengt 'litt mindre enn en evighet' til å frambringe et øye ved 'hulter-til-bulter' hell, men hans løsning er en kombinasjon av tilfeldighet og nødvendighet. Idéen hans er at naturlig seleksjon skal øke sannsynligheten for at vi når fram til akseptable nivåer i løpet av geologisk tid.

Naturalistisk darwinisme framholder at livet har oppstått spontant av seg selv, kun ved at grunnstoffene i lang tid tilfeldigvis har produsert de substanser som inngår i livet. Dette primære livet har så ved tilfeldighet og naturlig utvalg utviklet seg videre fra en urcelle til flercellede vesener, og til slutt mennesket. Den første cellen hadde evnen til å formere seg og utvikle seg til alle de typer celler som en organisme består av. At generasjoner av mennesker slik har blitt forledet gjennom de siste 150 år hoppes det ofte lett over fra evolusjonistenes side. Om en hevder at naturlig utvalg bidrar til å redusere mangfold, kan noen bli røde av sinne. Da kan det være godt å minnes at det er menneskeheten som er den eneste art som kan rødme.

Det kommer an på øynene om ser, her også. Å hevde at mutasjoner og naturlig utvalg er eneste mekanismer som er involvert i evt. felles opphav, er et livssynsvalg (naturalisme). Argumentene ovenfor, viser at det er mer enn naturlig seleksjon og mutasjoner innvolvert i dannelsen av denne genetiske nærheten. Etter oppdagelser i epigenetikken, er det f.eks. ikke 'bare' genens DNA, men også dens plassering, som bestemmer dens funksjon. I følge Michael Behe skal det noe mer enn tilfeldige mutasjoner, genetisk drift og naturlig utvalg til, og dette 'noe mer' er Input fra en designende intelligens.

Ett alternativ

Intelligent Design (ID) avviker fra darwinismen ved at vi ikke aksepterer at destruktive krefter som tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg er tilstrekkelig til å drive livet framover. Vi tror mer på en rekke konstruktive mekanismer og prinsipper:

a) algoritmer (med minst to hierarkiske nivåer) b) Regulative strukturer c) Holistiske begreper d) Hierarkiske strukturer e) Ureduserbare strukturer f) Et metafysisk informasjonsbegrep g) Design ved eliminasjon av lov og tilfeldighet

Alle disse momentene handler implisitt om skapelse, men i et vitenskapelig rammeverk. Alle punktene har sammenheng med digitale algoritmer. Disse avslører tydeligere enn tidligere darwinismen som en virkelighetsflukt. Det er i ferd med å skje et digitalt paradigmeskifte i moderne vitenskap og teknologi, også innen biologi.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund